mandag 12. november 2012
Buskjæret
Himmelen er mørk. Det har så vidt sluttet å regne. Bak de tunge skyene ser jeg at været blir lettere. Jeg tar med meg kameraet ut på brygga. Luften er klar og stille, slik den ofte er når en kraftig sommerbyge har vasket verden ren. Den lave solen, som nesten trenger igjennom det tunge skylaget gjør at fargene virker dypere og klarere enn de pleier. Buskjæret har alltid fasinert meg, der det ligger helt for seg selv, nettopp på et skjær, som knapt er større enn bua. Nå tjener den som en hytte for de som er så heldige å ha en far som en gang kom på den hinsides tanken det måtte ha vært at akkurat her skal jeg bygge en sjøbu. Lukkertiden er lang nok til at krusningene i vannet blir jevnet ut kort nok til at ikke alle detaljene i refleksene fra bua blir beholdt. De små krusningene i vannet danner en diagonal som leder øynene inn mot døra, som står på vidt gap. Den mørke himmelen ligger som et lokk over bildet og leder blikket nedover mot refleksene i vannet som speiler både de lyse og de mørke delene av himmelen og på samme tid, og gjør dette dramatisk rolig bilde.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar