10 leksjoner om padling, vind og bølger

10 leksjoner rikere. Kona mente at jeg
definitivt ikke burde ta nytt profilbilde akkurat nå.

Det blåser kuling fra sørvest og det skummer hvitt på bølgetoppene utenfor Langero. Perfekte forhold for å prøve kajakken i litt utfordrende forhold tenker jeg. Jeg kan padle ut i fra den rolige bukta og utover mot Lyngholmen. Det vil bli mer og mer vind, og høyere og høyere bølger. Når det blir for ille kan jeg bare snu og padle tilbake til roligere farvann. Og skulle det gå så galt at jeg går rundt, så får jeg øvd på egenredning under realistiske og vanskelige forhold. Og på toppen av det hele, med den vindretningen vi har i dag, så vil jeg uansett blåse tilbake til utgangspunktet, så jeg synes jeg har en god plan når jeg trer på meg våtdrakten og gjør meg klar for det jeg håper skal bli en lærerik tur.

Så jeg padler i vei utover. Det siste jeg får med meg er kastelina, som jeg fester på dekk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal med den, men det vil være for dumt å tenke at jeg skulle ha tatt den med. Området mellom Papper og Allholmen oppleves i grunnen ikke så ille. Til tross for en del bølger og frisk vind så går det greit fremover, så jeg fortsetter ut forbi Allholmen. Bølgene blir større og vinden tar bedre tak, men fortsatt opplever jeg å ha full kontroll. Kajakken beveger seg flott over bølgene og det gir en god mestringsfølelse å sitte oppi. Jeg kommer meg helt til Lyngholmen før det virkelig begynner å bli tungt. Vinden i mot er blitt så sterk at det knapt går fremover, men jeg gir meg ikke før jeg når østspissen av holmen. Da går det knapt nok fremover, til tross for at jeg padler det jeg kan. Jeg tenker at det får være nok, og starter på hjemveien.



Med vinden i ryggen og surf på bølgene når jeg østenden av Lyngholmen på en brøkdel av tiden jeg brukte andre veien. Opplevelsen av kontroll i bølgene gjør at jeg velger tilbakeveien rundt Allholmen. Jeg tenker at det vil være god trening i å prøve seg på litt bølger og vind fra siden også. Det går riktig så fint en stund også, helt til jeg plutselig kjenner at timen i padling med sidevind er over, og at neste post på programmet er egenredning i bølger og sterk vind.

Jeg ligger i vannet og prøver å summe meg litt mens jeg passer på å holde godt fast på kajakken. Jeg vil nødig miste den i den sterke vinden. Hadde jeg ikke hatt line på åra så hadde nok den reist sin vei allerede da. Det kommer en båt bortom og spør meg om jeg trenger hjelp, men jeg sier at jeg har det bra, og at det var nettopp dette jeg var ute for å trene på. De drar, men lover å komme tilbake om en stund for å se at det går bra.

Jeg prøver å løfte baugen på kajakken mens jeg snur den for å få ut så mye vann som mulig. Dagens første leksjon er er at det er veldig mye lettere å gjøre dette på flatt vann. Jeg gir opp, og ender opp med en snudd men halvfull kajakk. Jeg vil nødig miste åreposen, så jeg bestemmer meg for at neste punkt på programmet tror jeg at er å feste padleåra på akterdekket. Det er lettere sagt enn gjort, men jeg får den på plass, henter åreposen og beveger meg ut for å feste den til den andre enden av åra. Der får jeg dagens andre leksjon, da vinden tar tak i kajakken og drar ut padleåren jeg akkurat hadde festet på akterdekket. Jeg må bare stole på at stroppen padleåren er festet med er sterk nok til at ikke kajakken reiser av gårde mens jeg gjør meg ferdig med å feste åreposen ordentlig, slik at ikke den og skal reise av gårde. Så er det tilbake og feste den andre enden av åren under stroppene på akterdekket igjen. Jeg dytter åren godt inn for at den skal sitte så godt som mulig.

Med halvfull kajakk tenker jeg at det kan være lurt å prøve å få tømt den litt før jeg setter meg oppi. På magen over cockpiten med pumpa får jeg dagens tredje leksjon. Det tar ganske mye tid og krefter å tømme en halvfull kajakk mens det blåser og bølger. Så jeg gir opp etter en stund og bestemmer meg for å ta resten etter å ha satt meg oppi kajakken. Å klatre oppi og sette seg til rette går overraskende greit, og mens jeg støtter meg til åren som fortsatt ligger ute som en flottør pumper jeg videre med den andre hånden mens jeg holder pumpen fast mellom beina. Dagens fjerde leksjon blir at det er ikke noe mindre tungt å pumpe med en hånd, så jeg gir opp det også, kaster pumpen inn i cocpiten, får på spruttrekket og gjør meg klar for å padle videre. Jeg har drevet et stykke mot Allholmen, men det er fortsatt god tid til å komme seg inn i bukta mot Langero.

Men her kommer dagens femte leksjon. For å padle videre så må jeg ta løs åren som jeg støtter meg på. Kajakken, som nå kanskje er kvartfull, er ikke akkurat stødig. Etter å ha tatt løs åren, så må jeg ta av åreposen, som jeg tidligere festet godt, for å kunne padle videre. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg kan klare dette, og prøver i stedet å padle videre med åreposen på for å komme meg i riktig retning. Jeg kommer meg et lite stykke, men sliter med å holde retningen siden jeg ikke får noe tak i vannet på den siden åreposen sitter. Sjette leksjon avsluttes med et nytt plask, og syvende leksjon med febrilsk svømming for å redde pumpen som, siden den nå lå løst i cocpiten, var på vei til å drive bort.

Dette hendelsesforløpet blir gjentatt et par ganger uten annet resultat enn at jeg innser at jeg, dersom jeg driver videre, ikke vil komme meg inn til Langero , at jeg har omtrent ett forsøk igjen før jeg må når Allholmen, at jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten, og dagens åttende leksjon i det jeg ikke finner pumpa noe sted. Jeg kikker meg rundt for å se om båten jeg snakket med i sted er kommet tilbake, men det er ingen båt å se, så jeg klatrer oppi kajakken igjen og lener meg mot åren med årepose. Jeg trenger en liten pause før jeg ved neste plask avslutter timen i åreposeredning, og går rett over på neste time som vil være i ufrivillig ilandstigning på ikke selvvalgt sted i høy sjø.

Jeg gjør et siste forsøk på å padle slik at jeg kan slippe å gå i land på Allholmen, men det går like dårlig som alle de andre gangene. Men mens jeg ligger i vannet og prøver å  vurdere om det finnes noen mindre ille steder å gå i land på på Allholmen, kommer det en hyggelig mann bort i båten sin og forteller meg at timen i ufrivillig ilandstigning er byttet ut med en time i redning med liten jolle. Jeg takker ja til tilbudet, og niende leksjon, i det jeg kaster over kastelina til båten, er at jeg aldri mer må glemme å ta med meg kasteline. Jeg velter meg oppi båten, og vi tauer kajakken klar av Allholmen og inn til Langero.

Mange takk til denne mannen som tok seg bryet med å plukke opp en kanskje litt overmodig padler og gjøre den tiende og avsluttende av dagens leksjoner litt mindre strabasisøs enn den kunne ha blitt. Jeg er i stand til å padle på grovere sjø enn det jeg er i stand til å redde meg selv i. På samme måte som jeg har lært til å ikke kle meg etter temperaturen i lufta, men i vannet, så må jeg vurdere vind og sjø etter hva jeg klarer å redde meg selv i, ikke hva jeg klarer å padle i.