Siste sang

Denne svanen traff jeg på en tur i Hvalers skjærgård. Det var tidlig på våren, himmelen var så blå, og solen varmet så godt, at både polafilteret og jakken ble liggende. Så treffer jeg på denne svanen, som hadde lagt seg til nede ved vannkanten, hvit og flott, men uendelig trist der den ligger og ser på meg med sitt tomme blikk. Var det vinteren som ble for lang og hard, eller er det bare livet som går sin vante gang?

En regntung dag i skogen

En regntung høstdag ved bekken på oversiden av Sandbekkstua

Regnet siler ned. Det eneste jeg har et lite håp om å holde tørt, er fotoutstyret. Jeg har ofte hatt lyst til å ta bilder av denne bekken som jeg går forbi så ofte, tenkt at det må da kunne gå an å få til noe med de flotte linjene som bukter seg innover i billedflaten. Vannføringen er stor på grunn av regnet som bøtter ned i nakken på meg, og sammen med det diffuse lyset fra en grå himmel bidrar til å fremheve fargene i landskapet. Mens joggere på stien rister på hodet, og løper videre, strever jeg med å holde paraplyen over kameraet mens jeg leter meg frem til en kombinasjon av kameraposisjon, brennvidde og utsnitt som underbygger det jeg ønsker å få frem. At jeg kunne vri opp klærne mine etter å ha kommet hjem, forteller bildet ikke noe om, men det var da heller ikke meningen.

Mellom Raudskjæra

Mellom Raudskjæra i Oslofjorden. I bakgrunnen ser vi Bjerkøya.

Morgentåken letter i Drøbaksundet

En fredags formiddag i oktober. Morgentåken lå tjukk, men værmeldingen hadde meldt strålende høstvær. Padleturen startet fra Kadettangen i Sandvika og går ut til Raudskjæra, to små skjær som ligger helt ytterst.  På bildet ser vi tåken som er i ferd med å lette i Drøbaksundet.

Lag på lag

Noe av det som fasinerer meg når jeg padler mellom holmer og skjær i Oslofjorden, er hvordan fjellet er satt sammen av lag på lag med ulike steinsorter, omtrent som årringene på et tre. Så har i dette over tid blitt vridd og vrengt til det landskapet vi møter i dag. Man kan føle seg liten av mindre.