Uten mat og drikke,...

Praktisk innpakning og innbydende navn

Jeg har tenkt en stund på at det er på tide å skrive litt om mat og drikke på tur. Mye av det som vises frem av turmat, bærer preg av at det blir fokusert mer på funksjon, enn på smak og opplevelse. Det går i havregrøt, real, potetstappe og kanskje til nød bacon. Det skal være lett, kjapt, og fylle en tom mage. Ikke det at det er noe galt i å overleve på tur. Jeg overlevde feks den første kanoturen jeg hadde sammen med det som ble min kone, for over 25 år siden. Til en ukes padletur på Kornsjø, hadde vi med havregryn, spagetti, og egentlig ikke så mye mer. Vi skulle på telttur, ikke på luksusferie. Ikke hadde vi sukker, ikke ketsjup, og ikke en gang salt. Ok, rett skal være rett. Jeg klarte faktisk å lure med en pakke pølser i tillegg, selv om det holdt på å koste meg ekteskapet. Det var bare så synd at den ikke holdt til mer enn første dagen.

Å padle i et postkort

Der det kvelden før var ganske rufsete, mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, og vi valgte å snu, kunne vi nå padle gjennom en bunke postkort, på vei mot Undredal

I mange år har det vært en drøm å padle fjordene på vestlandet. Amerikanere og kinesere reiser kloden rundt for å oppleve "the fjords". Men hver gang har vi endt opp med å dra sørover langs svenskekysten i stedet. Ikke et vondt ord skal sies om svenskekysten. Selv om den mangler det iskalde vannet og de spektakulære fjellene som reiser seg 1000m rett opp fra fjorden, så ser den ut til å ha en vesentlig bedre avtale med yr.no. Ja, jeg vet at det finnes folk som sier at det ikke finnes dårlig vær. Ikke hør på dem. Så det var med en viss forundring jeg konstaterte at det ikke kom til å bli tur sørover, da jeg en uke før avreise kikket på yr.no. Strålende sol, nesten vindstille, og temperaturer som innbyr til å la tørrdrakten ligge igjen hjemme.