Free your mind!

Free your mind!

Nordøstre del av Kina, med sine spesialiteter som får deg til å tenke at det kanskje er like greit at de fleste menyene kun finnes på kinesisk, er kanskje ikke først og fremst kjent for sin spesielt høye standard når det kommer til dyrevelferd. Derfor svarte jeg et ganske kontant nei på spørsmålet fra dagens guide, Mr H, på om vi skulle ta en tur i den lokale, åpenbart ganske slitne, dyrehagen. Men, mutters alene i en av verdens mer folkerike avkroker så dilter man etter guiden, som forventningsfullt betaler sine 10Kr for å få se tigeren og løven som på de falmede maleriene ved inngangen vandrer rundt blant busker og trær.

Selv blir jeg bare mer og mer nedtrykt. Selv om jeg innerst inne nok visste bedre, er denne typen dyrehager, med knøttsmå og skitne bur, med gitter, betong, og i beste fall en vannskål, noe jeg håpet hørte til historien. Et klipp i billetten, og vi slipper inn i et hus på kanskje 7x7m som, på tross av at det fremstår som et fangehull, virker å være hjemmet til de to giraffene. Det står en bøtte med vann og ligger et par visne kvister på det møkkete betonggulvet. Publikumsdelen er delt av med kraftige stålrør, og det er gitter foran de to vinduene. Den ene av giraffene, Raffen, vandrer frem og til bake. Stopper og ser ut gjennom vinduet før han tar en ny runde.

Suse over nylagt is

Suse over nylagt is

Dersom det skulle gått noen hus forbi at turskøyting er en aktivitet jeg setter pris på, så beklager jeg det virkelig. Jeg prøver i alle fall, så ofte som jeg bare kan, å formidle den fantastiske opplevelsen det er å feie i høy hastighet over store blanke isflater, under en knallblå himmel. Men mitt ønske om å formidle denne følelsen i gjennom et foto har stort sett endt opp i bilder jeg har valgt å ikke vise frem.

Refleksene i stålis har alltid fascinert meg. Overflaten er blank, men de små ujevnhetene bryter lyset på en måte som fascinerer meg. På gårsdagens tur oppdaget jeg også at de små iskrystallene som oppå isen, i kombinasjon med moderat lukkertid gir en opplevelse av fart. Så i dag fortsatte jeg der jeg slapp. På vei over Åmodtdammen setter jeg litt ekstra fart for å komme foran, og få sola og himmelen riktig plassert i bildet, snur meg på skøytene og fortsetter bakover mens jeg bøyer meg ned. Jeg prøver å tenke på hvor overgangen mellom bena og skøytene kommer, siden jeg vet at det vil skape trøbbel når bildet skal snus etterpå, og rekker så vidt å  skyte et par bilder før 50mm-en jeg har på kameraet blir for trang.

Utfordringen med å vise frem bilder er at følelsene et bilde skaper er så avhenige av referansene til den som ser bildet. Dette er på mange måter et bilde av en uskarp skikkelse foran en blå bakgrunn, skjemmet av en masse hvite streker. Likevel valgte jeg dette fordi jeg opplever at det uttrykker den opplevelsen jeg har når jeg, på en strålende vinterdag, suser over nylagt is. Så får tiden vise om det kun er på grunn av mine egne referanser, eller om det også kan formidle denne opplevelsen til andre.