søndag 8. desember 2019

Jeg er en turskøyter


Lykkelige skøyteløpere, på jomfruelig blank stålis, i Jotunheimen.

Jeg er en turskøyter. Jeg elsker å gå på is, og da tenker jeg ikke på sånn is med asfalt eller grus under. Jeg elsker å gå på is med vann under, på sånn is som tar meg mil etter mil innover i marka på en kald vinterdag. Blendet av en lav desembersol, og med sangen fra akkurat passe tykk is på øret, opplever jeg noen av livets vakreste øyeblikk. Alt dette imens jeg formelig kjenner at batteriene lades opp til å takle de korte og grå desemberdagene, fylt med hektisk arbeid, og alskens forpliktelser.

onsdag 13. november 2019

Norsk Skøyteguide på iskongressen


9. - 10. November var det Iskongress på Sørmarka konferanseshotell. Der fikk jeg sjansen til å snakke om skøyteguiden vi jobber med. Målsetningen for dette prosjektet er å presentere noen av de fantastiske turskøytemulighetene vi har i landet vårt.

På toppen av siden kan du se en liten smakebit, basert på de vannene som er gjort ferdige, som ble trykket opp og delt ut til de 190 deltakere.  Presentasjonen jeg holdt, finner du lengre nede.

fredag 16. august 2019

Uten mat og drikke,...


Praktisk innpakning og innbydende navn

Jeg har tenkt en stund på at det er på tide å skrive litt om mat og drikke på tur. Mye av det som vises frem av turmat, bærer preg av at det blir fokusert mer på funksjon, enn på smak og opplevelse. Det går i havregrøt, real, potetstappe og kanskje til nød bacon. Det skal være lett, kjapt, og fylle en tom mage. Ikke det at det er noe galt i å overleve på tur. Jeg overlevde feks den første kanoturen jeg hadde sammen med det som ble min kone, for over 25 år siden. Til en ukes padletur på Kornsjø, hadde vi med havregryn, spagetti, og egentlig ikke så mye mer. Vi skulle på telttur, ikke på luksusferie. Ikke hadde vi sukker, ikke ketsjup, og ikke en gang salt. Ok, rett skal være rett. Jeg klarte faktisk å lure med en pakke pølser i tillegg, selv om det holdt på å koste meg ekteskapet. Det var bare så synd at den ikke holdt til mer enn første dagen.

lørdag 10. august 2019

Å padle i et postkort


Der det kvelden før var ganske rufsete, mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, og vi valgte å snu, kunne vi nå padle gjennom en bunke postkort, på vei mot Undredal


I mange år har det vært en drøm å padle fjordene på vestlandet. Amerikanere og kinesere reiser kloden rundt for å oppleve "the fjords". Men hver gang har vi endt opp med å dra sørover langs svenskekysten i stedet. Ikke et vondt ord skal sies om svenskekysten. Selv om den mangler det iskalde vannet og de spektakulære fjellene som reiser seg 1000m rett opp fra fjorden, så ser den ut til å ha en vesentlig bedre avtale med yr.no. Ja, jeg vet at det finnes folk som sier at det ikke finnes dårlig vær. Ikke hør på dem. Så det var med en viss forundring jeg konstaterte at det ikke kom til å bli tur sørover, da jeg en uke før avreise kikket på yr.no. Strålende sol, nesten vindstille, og temperaturer som innbyr til å la tørrdrakten ligge igjen hjemme.