Free your mind!

Free your mind!

Nordøstre del av Kina, med sine spesialiteter som får deg til å tenke at det kanskje er like greit at de fleste menyene kun finnes på kinesisk, er kanskje ikke først og fremst kjent for sin spesielt høye standard når det kommer til dyrevelferd. Derfor svarte jeg et ganske kontant nei på spørsmålet fra dagens guide, Mr H, på om vi skulle ta en tur i den lokale, åpenbart ganske slitne, dyrehagen. Men, mutters alene i en av verdens mer folkerike avkroker så dilter man etter guiden, som forventningsfullt betaler sine 10Kr for å få se tigeren og løven som på de falmede maleriene ved inngangen vandrer rundt blant busker og trær.

Selv blir jeg bare mer og mer nedtrykt. Selv om jeg innerst inne nok visste bedre, er denne typen dyrehager, med knøttsmå og skitne bur, med gitter, betong, og i beste fall en vannskål, noe jeg håpet hørte til historien. Et klipp i billetten, og vi slipper inn i et hus på kanskje 7x7m som, på tross av at det fremstår som et fangehull, virker å være hjemmet til de to giraffene. Det står en bøtte med vann og ligger et par visne kvister på det møkkete betonggulvet. Publikumsdelen er delt av med kraftige stålrør, og det er gitter foran de to vinduene. Den ene av giraffene, Raffen, vandrer frem og til bake. Stopper og ser ut gjennom vinduet før han tar en ny runde.



Lyset utenfra faller mykt over ansiktet og kroppen til Raffen. Det er noe lengselsfult og sørgmodig over blikket som søker lyset og friheten på den andre siden av gitteret. Jeg ønsker å fange noe av den sorgen og uroen jeg er fylt med, stiller meg slik at jeg, med de begrensningene rommet og en fast 50mm gir, får en komposisjon der Raffen på sin faste stopp kikker ut vinduet. Jeg ønsker å isolere Raffen fra bakgrunnen, og velger største blender, samtidig som jeg må skru opp ISO-en for å få en lukkertid som likevel gjør at jeg må støtte meg mot rekkverket. Jeg rekker å ta noen bilder hver gang Raffen stopper opp på sin runde, men opplever fortsatt at det er noe som mangler i bildet. Så dukker plutselig Mr H, som har lurt meg opp i denne elendigheten, opp med sin røde jakke, stiller seg midt i vinduet på utsiden, og kikker in på Raffen.

Et øyeblikks tilfeldighet, 3 raske eksponeringer der kun ett var skarpt nok, og Mr H hadde mistet interressen og gått videre, mens jeg visste at jeg hadde fått det bildet jeg hadde sett for meg. Med en opplevelse av skyld pakker jeg sammen og går ut i friheten Raffen ikke får nå. Jeg har et bilde jeg ønsker å vise frem, men den første anledningen, Rælingen Kunstforenings Fotoklubbs førjulsutstilling, har temaet «Trio», noe som åpenbart utelukker dette bildet. Men tankene fortsetter å kverne rundt bildet av Raffen. Det byr meg i mot å plukke et bilde fra arkivet av tre trestammer bare fordi det er tre. Så plutselig, syklende på vei til jobb, like ved Lørenskog Hus, blir jeg klar over hva bildet egentlig handler om. Det handler om forholdet mellom Raffen, Mr H, og meg som betrakter. Så derfor er bildet å finne på veggen i Sandbekkstua sammen med mange andre tolkninger av temaet «Trio» frem mot Jul.

Utstillingen er åpen på lørdager og søndager fra 12.00 – 16.00 frem til 15. desember.

http://ralingen.kunstforening.no