mandag 28. januar 2013

«50 shades of gray» ved Nordre Skjælholmen


Himmelen er grå, snøen som falt i løpet av natten ligger som et mykt teppe over landskapet. Etter noen uker med kulde ligger sjøisen tykk i Bunnefjorden, men i dag er det bare et par minusgrader. Litt myk is og motvind gjør det likevel til en frisk og tung tur fra Ormøya og forbi Malmøya. Himmelen går i ett med den snødekte isen. Snøen i lufta gjør at den lille kontrasten som Nesoddlandet tilførte scenen er i ferd med å forsvinne.

Bak Nordre Skælholmen blir det med ett stille. Vi er i le for vinden. Langs land ser vi sporene etter tidevannet som løfter og senker det enorme isflaket, som dekker fjorden, slik at isen brekker opp langs stenene som ligger ute i vannet og friskt vann strømmer over isen som får et svakt grønnskjær. Jeg tar frem kameraet og prøver å fange stemningen igjennom linjene og formene i landskapet. Plutselig letter skydekket litt, og jeg ser antydninger til at over det hvite lokket er det fortsatt en sol, som om noen måneder vil forvandle landskapet til en symfoni av lys og farger, som selv de beste kamerasensorene vil ha problemer med å fange.

Utfordringen i dag er en helt annen. Filene jeg har med med meg hjem er grå. Ingen ting er hvitt, og ingen ting er svart. Jeg tenker at det var jo ikke dette jeg så. Det var ikke dette jeg opplevde. Selv om filen fra kameraet sier at snøen var skittengrå, så opplevde jeg den som hvit, kanskje med toner av blått i skyggepartiene. Den tilsynelatende grå isen langs land husker jeg absolutt med et grønnskjær, og solen som ikke helt klarte å trenge igjennom skydekket var i allefall hvit.

Det digitale mørkerommet skiller seg ikke stort ifra det analoge i at målsetningen med det som gjøres er å i størst mulig grad kommunisere opplevelsen og budskapet som ligger skjult i negativet eller billedfilen for den som betrakter sluttresultatet. Jeg skrur litt på noen knotter, prøver å være tro mot opplevelsen, samtidig som jeg må ta hensyn til begrensningene i mediet bildet skal kommuniseres på. Hvor godt resultatet er kan alltid diskuteres. I det digitale mørkerommet er det alt for enkelt å gå seg bort i det havet av muligheter som finnes, men der det i filene som blir presentert fra kameraet ikke ligger noen som helst intensjon om formidling, ligger det i allefall her et oppriktig ønske om å, igjennom både det som er gjort på kameraet, og etterpå, formidle noe av den stemningen vi opplevde i le for vinden bak Nordre Skælholmen.

Ingen kommentarer: