Å padle i et postkort

Der det kvelden før var ganske rufsete, mellom Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden, og vi valgte å snu, kunne vi nå padle gjennom en bunke postkort, på vei mot Undredal

I mange år har det vært en drøm å padle fjordene på vestlandet. Amerikanere og kinesere reiser kloden rundt for å oppleve "the fjords". Men hver gang har vi endt opp med å dra sørover langs svenskekysten i stedet. Ikke et vondt ord skal sies om svenskekysten. Selv om den mangler det iskalde vannet og de spektakulære fjellene som reiser seg 1000m rett opp fra fjorden, så ser den ut til å ha en vesentlig bedre avtale med yr.no. Ja, jeg vet at det finnes folk som sier at det ikke finnes dårlig vær. Ikke hør på dem. Så det var med en viss forundring jeg konstaterte at det ikke kom til å bli tur sørover, da jeg en uke før avreise kikket på yr.no. Strålende sol, nesten vindstille, og temperaturer som innbyr til å la tørrdrakten ligge igjen hjemme.

Med Gudvangen som utgangspunkt, med gode parkerings- og utsettingsmuligheter, padler vi ut Nærøyfjorden, og inn til Undredal i Aurlandsfjorden. En tanke om å padle videre inn til Flåm, og ta bussen tilbake til Gudvangen, ble ganske raskt forkastet. Det var, rett og slett, så flott å padle ut Nærøyfjorden, at vi gledet oss til å kunne padle samme vei tilbake, og oppleve landskapet fra den andre siden også.

Første padler på vannet, i god tid før den første rib-en skar gjennom det speilblanke vannet,
 for å la de utenlandske turistene oppleve "the fjords" på 30 minutter.

Med fjell som reiser seg tusen meter, rett opp fra fjorden, så sier det seg nesten selv at det ikke er like lett å finne teltplasser over alt. Vi erfarte at det var bra med muligheter i den midtre delen av Nærøyfjorden, mellom Borgaviki og Dyrdal, og i Aurlandsfjorden, når vi nærmet oss Undredal. I den ytre delen av begge fjordene, var det derimot utfordrende, men ikke helt umulig, dersom man blir sliten nok.

Ved Dyrdal badeplass er det flere muligheter for å finne teltplasser, og gode muligheter for et bad

Noe av det fine med Nærøyfjorden, er at de store cruisbåtene ikke får lov til å kjøre inn der. En ting, er å føle seg liten i møte med storslått natur, men som kajakkpadler, kan nok dette fort bli slått av hvor liten du føler deg når du plutselig innser at du er midt i seilingsleden til et gedigent cruiseskip. I stedet, traffikkeres fjorden av mindre ferjer, elektriske turistbåter og rib-er. Selv om disse båtene skaper en del støy, og ødelegger en del for fotograferingen med alle bølgene sine, så er de, tross alt, andre steder mesteparten av tiden. Bølgene de skaper, er til å leve med, så lenge du sitter i kajakken, men kan være en utfordring dersom du ikke har dratt kajakken høyt nok opp på land, noe som kan være fristende når du går i land på et sted med mye steiner. Vi lærte oss etter hvert å planlegge landgang og utsetting i henhold til bølgene, samt å smile pent til turistene som knipset oss rett ut på instagram.

Kampen om å ødelegge det fantastiske vannspeilet ble knepent vunnet av RIB-en som lar deg oppleve "the fjords" på 30 minutter

Selv om det er mye folk som kommer for å se disse fjordene, er opplevelsen vi sitter igjen med, at vi stort sett var alene. Turistene durer forbi i sine ulike båter, men er fort borte igjen, og når solen forsvinner bak fjellene, fargene brer seg over himmelen, og alle bølgene legger seg, blir det helt stille, og får ha hele herligheten for deg selv, helt til den første turistbåten skjærer gjennom det speilblanke vannet mens du sitter med kaffekoppen og spiser egg og bacon morgenen etter.

Tilgangen til en god og varm dusj, kan være noe begrenset når en er på tur. Til tross for at vanntemperaturen i beste fall kunne karakteriseres som frisk, var det ingen som klaget på vanntrykket