Free your mind!

195224

Free your mind!

Nordøstre del av Kina, med sine spesialiteter som får deg til å tenke at det kanskje er like greit at de fleste menyene kun finnes på kinesisk, er kanskje ikke først og fremst kjent for sin spesielt høye standard når det kommer til dyrevelferd. Derfor svarte jeg et ganske kontant nei på spørsmålet fra dagens guide, Mr H, på om vi skulle ta en tur i den lokale, åpenbart ganske slitne, dyrehagen. Men, mutters alene i en av verdens mer folkerike avkroker så dilter man etter guiden, som forventningsfullt betaler sine 10Kr for å få se tigeren og løven som på de falmede maleriene ved inngangen vandrer rundt blant busker og trær.

Selv blir jeg bare mer og mer nedtrykt. Selv om jeg innerst inne nok visste bedre, er denne typen dyrehager, med knøttsmå og skitne bur, med gitter, betong, og i beste fall en vannskål, noe jeg håpet hørte til historien. Et klipp i billetten, og vi slipper inn i et hus på kanskje 7x7m som, på tross av at det fremstår som et fangehull, virker å være hjemmet til de to giraffene. Det står en bøtte med vann og ligger et par visne kvister på det møkkete betonggulvet. Publikumsdelen er delt av med kraftige stålrør, og det er gitter foran de to vinduene. Den ene av giraffene, Raffen, vandrer frem og til bake. Stopper og ser ut gjennom vinduet før han tar en ny runde.

Lyset utenfra faller mykt over ansiktet og kroppen til Raffen. Det er noe lengselsfult og sørgmodig over blikket som søker lyset og friheten på den andre siden av gitteret. Jeg ønsker å fange noe av den sorgen og uroen jeg er fylt med, stiller meg slik at jeg, med de begrensningene rommet og en fast 50mm gir, får en komposisjon der Raffen på sin faste stopp kikker ut vinduet. Jeg ønsker å isolere Raffen fra bakgrunnen, og velger største blender, samtidig som jeg må skru opp ISO-en for å få en lukkertid som likevel gjør at jeg må støtte meg mot rekkverket. Jeg rekker å ta noen bilder hver gang Raffen stopper opp på sin runde, men opplever fortsatt at det er noe som mangler i bildet. Så dukker plutselig Mr H, som har lurt meg opp i denne elendigheten, opp med sin røde jakke, stiller seg midt i vinduet på utsiden, og kikker in på Raffen.

Et øyeblikks tilfeldighet, 3 raske eksponeringer der kun ett var skarpt nok, og Mr H hadde mistet interressen og gått videre, mens jeg visste at jeg hadde fått det bildet jeg hadde sett for meg. Med en opplevelse av skyld pakker jeg sammen og går ut i friheten Raffen ikke får nå. Jeg har et bilde jeg ønsker å vise frem, men den første anledningen, Rælingen Kunstforenings Fotoklubbs førjulsutstilling, har temaet «Trio», noe som åpenbart utelukker dette bildet. Men tankene fortsetter å kverne rundt bildet av Raffen. Det byr meg i mot å plukke et bilde fra arkivet av tre trestammer bare fordi det er tre. Så plutselig, syklende på vei til jobb, like ved Lørenskog Hus, blir jeg klar over hva bildet egentlig handler om. Det handler om forholdet mellom Raffen, Mr H, og meg som betrakter. Så derfor er bildet å finne på veggen i Sandbekkstua sammen med mange andre tolkninger av temaet «Trio» frem mot Jul.

Utstillingen er åpen på lørdager og søndager fra 12.00 – 16.00 frem til 15. desember.

http://ralingen.kunstforening.no

Suse over nylagt is

 

195725

Suse over nylagt is

 

Dersom det skulle gått noen hus forbi at turskøyting er en aktivitet jeg setter pris på, så beklager jeg det virkelig. Jeg prøver i alle fall, så ofte som jeg bare kan, å formidle den fantastiske opplevelsen det er å feie i høy hastighet over store blanke isflater, under en knallblå himmel. Men mitt ønske om å formidle denne følelsen i gjennom et foto har stort sett endt opp i bilder jeg har valgt å ikke vise frem.

Refleksene i stålis har alltid fascinert meg. Overflaten er blank, men de små ujevnhetene bryter lyset på en måte som fascinerer meg. På gårsdagens tur oppdaget jeg også at de små iskrystallene som oppå isen, i kombinasjon med moderat lukkertid gir en opplevelse av fart. Så i dag fortsatte jeg der jeg slapp. På vei over Åmodtdammen setter jeg litt ekstra fart for å komme foran, og få sola og himmelen riktig plassert i bildet, snur meg på skøytene og fortsetter bakover mens jeg bøyer meg ned. Jeg prøver å tenke på hvor overgangen mellom bena og skøytene kommer, siden jeg vet at det vil skape trøbbel når bildet skal snus etterpå, og rekker så vidt å  skyte et par bilder før 50mm-en jeg har på kameraet blir for trang.

Utfordringen med å vise frem bilder er at følelsene et bilde skaper er så avhenige av referansene til den som ser bildet. Dette er på mange måter et bilde av en uskarp skikkelse foran en blå bakgrunn, skjemmet av en masse hvite streker. Likevel valgte jeg dette fordi jeg opplever at det uttrykker den opplevelsen jeg har når jeg, på en strålende vinterdag, suser over nylagt is. Så får tiden vise om det kun er på grunn av mine egne referanser, eller om det også kan formidle denne opplevelsen til andre.

På tur med Neoadventuretravels

En klar dag ved elven gjennom Jilin

En klar dag ved elven gjennom Jilin

Lyden av vekkerklokken river meg ut av dyp søvn. Jeg spretter opp, litt overrasket over at jeg har sovet, noe jeg ikke tok som en selvfølge da jeg satte vekkerklokken på 0410 noen få timer tidligere, men først og fremst spent. I går lå smogen som et lokk over Jilin, en liten millionby nordøst i Kina som ikke er kjent for stort annet enn å være et nødvendig stoppested på veien til Changbaishan naturreservat. Kontakten vår, Dean, fortalte oss at motorveien mot flyplassen hadde vært stengt mesteparten av dagen, og hvis dette gjentok seg i dag så ville han gi sjåføren beskjed om å kjøre oss til togstasjonen slik at vi kunne ta det første toget kl 0700, litt knapt til å rekke flyet vårt kl 0800, men han beroliget oss med at dersom forholdene fortsatt var slik, så ville det ikke gå noen fly heller.

Les videre

Høst i skogen

image

Det er høst i skogen. Selv om solen skinner så er det et skarpt drag i luften, men det er ikke verre enn at vi fikk gjort unna det som sannsynligvis ble den siste høneblunden i varmen fra solen. Fortsatt litt fortumlet etter å ha blitt vekket av det kalde draget i lufta i det solen forsvinner bak åsen, ser jeg at disen er i ferd med å sige innover fra Østbyputten, og legge seg over Åmodtdammen som små dotter. Solstrålene, som, brutt opp av løvverket, skaper striper igjennom disen er et flott skue, men mens jeg tar noen bilder innser jeg at grå som den er, er tåke et vanskelig motiv å fange. Det jeg trenger er åpenbart en forgrunn som skaper en både konseptuell og visuell kontrast til det grå. Med kun en 50mm for hånden, og følelsen av hastverk, må jeg klare meg med den lille odden vi ikke satte oss på fordi noen andre hadde gjort det før oss. Jeg plasserer den til høyre i bildet slik at stripene av sol leder blikket mot den igjennom den primære diagonalen. Refleksene fra solen i nedre venstre hjørne danner sammen med linjen av trær oppe til høyre en ny diagonal som leder blikket inn i bildet igjen. Følelsen av tåken som legger seg skapes av kontrasten mellom de skarpe og de uskarpe delene av bildet, samtidig som det skarpe sollyset får frem den litt surrealistiske og overkordiske stemningen det er å få lov til å være tilskuer til slike plutselige, og ofte uventede, skifter i naturen.