Suse over nylagt is

 

195725

Suse over nylagt is

 

Dersom det skulle gått noen hus forbi at turskøyting er en aktivitet jeg setter pris på, så beklager jeg det virkelig. Jeg prøver i alle fall, så ofte som jeg bare kan, å formidle den fantastiske opplevelsen det er å feie i høy hastighet over store blanke isflater, under en knallblå himmel. Men mitt ønske om å formidle denne følelsen i gjennom et foto har stort sett endt opp i bilder jeg har valgt å ikke vise frem.

Refleksene i stålis har alltid fascinert meg. Overflaten er blank, men de små ujevnhetene bryter lyset på en måte som fascinerer meg. På gårsdagens tur oppdaget jeg også at de små iskrystallene som oppå isen, i kombinasjon med moderat lukkertid gir en opplevelse av fart. Så i dag fortsatte jeg der jeg slapp. På vei over Åmodtdammen setter jeg litt ekstra fart for å komme foran, og få sola og himmelen riktig plassert i bildet, snur meg på skøytene og fortsetter bakover mens jeg bøyer meg ned. Jeg prøver å tenke på hvor overgangen mellom bena og skøytene kommer, siden jeg vet at det vil skape trøbbel når bildet skal snus etterpå, og rekker så vidt å  skyte et par bilder før 50mm-en jeg har på kameraet blir for trang.

Utfordringen med å vise frem bilder er at følelsene et bilde skaper er så avhenige av referansene til den som ser bildet. Dette er på mange måter et bilde av en uskarp skikkelse foran en blå bakgrunn, skjemmet av en masse hvite streker. Likevel valgte jeg dette fordi jeg opplever at det uttrykker den opplevelsen jeg har når jeg, på en strålende vinterdag, suser over nylagt is. Så får tiden vise om det kun er på grunn av mine egne referanser, eller om det også kan formidle denne opplevelsen til andre.

Verdens beste eplekake

image

Ingredienser:
3 epler, type norske
En håndfull hakkede nøtter
En håndfull tørket frukt eller rosiner.
En  god klatt smør
En god klype sukker
Litt kanel

Fremgangsmåte:
Smelt smøret i pannen, fortrinnsvis over bål, men  primus kan brukes dersom en ikke har et bål for hånden. Tilsette  eplene, skåret i båter, sukker, kanel, nøtter og tørket frukt. Rør rundt slik at smøret siver inn i alle kroker og kroker. Kaken er ferdig når eplene er nesten møre. Serveres sammen med nykvernet presskannekaffe og spises med gaffel direkte fra pannen.

Skrevet i Tur

Søstervær

Til Søster

Til Søster

Det er 7. september. Været i sommer har været vært så god at soltrøtte nordmenn har blitt tvunget til å finne noe annet å klage på, noe som, i verdens rikeste land i 2013, kan være utfordrende nok. Etter som stortingsvalget nærmet seg og temperaturen, både på været og på valgkampen, bikker nedover så var jeg, i forkant av KROP sin årlige høsttur til Hvaler, klar for at sommeren var over. Med tanken om at det er best å være forberedt pakker jeg med meg både tørrdrakt, lue og hansker, selv om en titt på værmeldingen tidlig i uken planter en spire av håp. Sol og nesten ikke vind. Tenk om vi kunne klart å komme oss til Søster?

Les videre

Ut av tåka

Ut av tåka

Ut av tåka

Bakgrunnsmusikken blir levert av en åpenbart stor dieselmotor i det jeg, sammen med noen venner fra KROP padler sørover langs Drøbaksiden av Håøya. Plaskregnet har akkurat gitt seg, men tåka ligger tett. Himmelen går i ett med sjøen. Vi holder oss naturligvis nær land. Å diskutere vikepliktsregler med de store gutta på sjøen er noe ingen ønsker. Sverre, som padler litt foran meg, stopper opp og peker mot den hvite horisonten. Bortsett fra tåken så ser jeg ingen ting, men plutselig ser jeg konturene av Kielfergen som velter ut av tåken.

Selv om vi vet at vi er godt utenfor båtleden så skaper dette øyeblikket en opplevelse av å være liten og sårbar som jeg ønsker å formidle. Uvitende får Sverre, som nå har stoppet opp et lite stykke foran meg, jobben som forgrunn og kontrast. Men han er for langt foran til at komposisjonen kan bli riktig. Kameraet ligger fortsatt trygt og tørt i det vanntette skottet, og jeg vet at jeg ikke har mange sekundene på meg før fergen er ute av tåken, og sjansen til et bilde spolert. Et par kraftige padletak gir meg den fremdriften jeg trenger, og mens jeg med roret styrer kajakken i riktig retning, famler jeg frem kameraet fra luka bak meg. Jeg trenger luften over fergen for å få med følelsen av himmel og hav som går i ett, og velger høydeformat mens jeg glir inn bak Sverre. Jeg passerer, og i det linjene mellom kajakken og fergen møtes tar jeg en håndfull eksponeringer. Så er det over. Komposisjonen er borte, fergen er ute av tåken, og Sverre begynner å padle. Men på minnebrikken ligger opplevelsen min av møtet mellom en liten mann i kajakk og en gedigen ferge der intetanende mennesker nok allerede var i full gang med festen.

KROP : Kunnskapsbyen ro og padleklubb www.krop.no